De siste dager, og den store slager

Denne dagen var en mandag, men til tross for dette var det store muligheter for å utforske natten rent fysisk. Jeg hadde mine egne nattlige aktiviteter iallefall helt til klokken slo dagens tiende slag. Det var tid for å gå inn i mørket, og lete etter lys.

Ja, slik var de faktiske hendelsers begynnelse. Og da min egen mobil pep så høyt at jeg kunne høre dens lengsel mot nattens tilbud, ja da var det ikke lenge før den formelig skrek til meg med en gammel ringetone: «Take me out» av Franz Ferdinand. Og det var nettopp det jeg aktet å gjøre.

Tiden gikk nå farlig fort, og gode råd og maskuline parfymer var dyrere enn noensinne. Til slutt måtte jeg kaste beina over skulderen og skynde meg gjennom en sti i skogen, kun opplyst av en billig lommelykt fra Clas Ohlson. Heldigvis kjenner jeg stien som min egen bukselomme, og jeg klarte også å komme meg til busstoppet i tide.

Mot byen bar det, og som et resultat av flere usannsynlige, men samtidig likandes sammentreff, endte jeg opp på en heller stor pitstop på et annet utested enn det jeg hadde tenkt meg. Og dette er også et ølhull i ordets rette forstand, hvor god øl er billig og klientellet er både kjent og hyggelig.

Likefullt, det kom til en tid hvor jeg dro til mitt opprinnelige bestemmelsessted. Ledsaget av en relativt utenkelig kamerat på det aktuelle tid og sted.

Et utested med et navn som kanskje mest av alt minner om et kvinnelig kjønnsorgan, dette var stedet hvor nattens lystbetonte aktiviteter skulle begynne for fullt. Opp til flere øl senere, mang en håndhilsen rikere, og tilstrekkelig tilfredstilt av kjente ansikter, det måtte bære videre.

Jeg endte så opp på et noe uventet nachspiel, som kanskje mest av alt var matematisk av natur. Og i og for seg kan det nok ha vært en fordel at enkelte matematikere ikke har tatt så mange økonomifag, iallefall ikke hva innkjøp av øl angår. Og til tross for et tidlig sjakkbrett på bordet, ølen satte etterhvert en effektiv stopper for aktiviteter som scorer over 8 på nerdeskalaen.

Ja, og hvem er det ikke mer interessant å diskutere det X representerer enn med doktorgradskandidater i ren matematikk, samt forelesere på høyt nivå? Ja, dette ble en heller interessant kveld, og jeg kan nok si med sikkerhet at jeg samtidig ble klokere og mindre klok i min oppfatning av hva som utgjør personligheten til matematikere og andre X’ere.

Og rett som det er har det jo blitt foreslått et motto for X’ere tidligere:

In vino veritas!

(sannheten ligger i vinen)

Advertisements

~ av mongofjes den desember 18, 2008.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: