Voksesmerter

Jeg husker det som om det var i går, da jeg satt hjemme på kveldingen og klagde på intense smerter i leggen. Om det var et resultat av at jeg ble klar over smertens funksjon eller ikke, det føltes som en god type smerte. Uten å umiddelbart avsløre min utpregete sado-masochistiske natur, vil jeg røpe at jeg har følt lignende smerte i ettertid. Om masochisme relaterer til maskulinitet vites ikke, men jeg vil røpe så mye at jeg har opplevd lignende former for smerte i ettertid.

Jeg vil si med sitrende sikkerhet at jeg vil si med definisjonsmessig sikkerhet at det finnes flere former for smerte. Smerte er naturligvis kroppens måte å gi beskjed om noe ikke er sunt. Jeg vil neppe trosse dette signalet ved å bevisst holde min hånd på en varm kokeplate. Det jeg imidlertid vil si, er at jeg har gjort noe som kan regnes som noe tilsvarende.

Som et fint sammentreff ringte nå syretryne() mens jeg var midt i innlegget bokstavelig talt. Det passet fint nå, for jeg var klar over at han hadde smerter pga en senebetennelse. Og da jeg noe nonchalant spurte han hvordan han følte seg, da beskrev han smerten sin med følgende ord, noe jeg aldri vil glemme,

Ærede leser, jeg ber deg så inderlig, les følgende sitat høyt for deg selv:

«Smertene mine, kamerat, de føles som en luftballong på fullt firsprang gjennom granskog. Nå når jeg fortror meg til deg med dette min venn, forestill deg også at luftballongen så godt den kan streber om å holde seg unna nålene, nærmere bestemt nåletrærne. Slik beskriver jeg min smerte, og akkurat slik er det det føles,» avsluttet syretryne() lakonisk.

Dette sitatet inneholder et nytt ordtak du kanskje tror du ikke har hørt før? Om du leste dette høyt som jeg ba deg om, ja, da kan du virkelig si at nå har du hørt det!

Jeg avsluttet samtalen med syretryne(), og erklærte for meg selv at dette kanskje, men bare kanskje, representerer en milepæl i bloggingens historie. Jeg har mottatt en telefon midt i et blogginnlegg, og som en konsekvens fått noe å skrive om der jeg var kommet.

Tilbake til der jeg var; jeg har virkelig opplevd smerte som har følt mer bra enn dårlig. Jeg er usikker på om jeg tør å begi meg ut mot en poetisk beskrivelse, og velger istedet å si det noe mer bokstavelig. I min ungdom, som forøvrig ennå ikke er avsluttet fra mitt perspektiv, da jeg drev mye med skating og jeg akkurat hadde lært ollie i fart, da fikk jeg for meg at jeg skulle forsøke å hoppe over en liten planke med denne morsomme «doningen» på fire hjul.

Og slik det gikk for seg, jeg landet med mine bakhjul akkurat rett før planken. Det som deretter fant sted var et legendarisk svev uten like, iallefall farten og høyden på ollien tatt i betraktning. Jeg fløy for første gangen, og det føltes vidunderlig. Helt til jeg landet på håndleddet og forstuet det. Og etterpå opplevde jeg noe av det mest fantastiske av alt: jeg satt ved bordet sammen med min bror og en kamerat av han, og smerten jeg følte nøt jeg så lenge den varte. Hvert eneste sekund med smerte minte meg igjen på mitt fantastiske mot, og at jeg trosset alle advarsler om å øve lengre på ollie i fart!

Og denne historien skulle gjenta seg to ganger, helt til hanen galte og jeg forsto at nok er nok. Smerte er vel ikke «all that»? tenkte jeg etterhvert. Og jeg ville helst slippe å få varige svekkelser i min benstruktur og bindevevet rundt. Og etter det ble jeg bare bedre og bedre på å skate. Men slik historien utartet seg, det samme kan man ikke si om mine lokale skatekamerater, og da de mistet interessen, da mistet dessverre jeg også interessen, og måtte se langt etter en lysende fremtid som proff skater.

Men kanskje det ennå ikke er for sent.

Og med det vil jeg si, at dette innlegget ble skrevet som en analog om blogging. For den observante leser ligger det mengder med informasjon om blogging og medførende filosofi og konsekvensetikk. Mennesket på sitt beste trekker linjer på steder andre mennesker ikke ser. Den som oppdager ser inn i mørket mens andre holder seg til sin trygge, lysere tilværelse. Definisjonen av X er smørt tykt på i de siste linjer, og med det regner jeg også dette innlegget som avsluttet, før vi sees igjen.

Advertisements

~ av mongofjes den desember 26, 2008.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: