Frys, politi!

•mars 24, 2009 • Legg igjen en kommentar

«Mongofjes()», tenker du kanskje, hva mener du med denne kryptiske overskriften? Jo, det skal jeg forklare deg, kjære leser.

Historien begynner for litt mer enn et døgn siden. Det har seg slik at jeg til tider har en ekstremt uvanlig døgnrytme. Og dagen i går begynte derfor sent, nærmere bestemt rundt midnatt. Jeg sto opp, og kort tid etter tok syretryne() kontakt. Han hadde nemlig også kommet i gang med dagen.

Etter jeg hadde spist pasta carbonara (som jeg stekte, det var nemlig en pakke fra Findus), fant jeg fram skateboardet, la meg på fire hjul og lot gummien svi under beina mine. Jeg er en superhelt, litt sånn som Batman. Og en jævel på skateboardet. Riktignok har jeg ikke noe batboard eller noe annet teit noe, men du tar poenget.

Kort tid etter gikk jeg inn til syretryne() mens jeg kjente lukten av svidd gummi. Det var som parfyme i min nese, det svidde og luktet helt forjævlig. Lukten dabbet av etterhvert, og jeg befant meg hos syretryne(). Han hadde også laget pasta carbonara, og måtte bli ferdig med å spise.

Det endte som det ofte gjør, vi gikk ut med den hensikt av å gå med minst mulig mål og mening. Iallefall i begynnelsen. En virkelig drømmekarakter jeg snakket med en gang fortalte meg om dette. Han holdt på å lese en bok som het noe sånt som «Gå». Han skrøt mye av denne boken, og hele konseptet med å liksom bare gå av gårde, legge ting bak deg og bare gi litt faen. Mens du kanskje later som du er på ferie i ditt eget land. Jævlig bra konsept om jeg så må si det selv.

Men det skulle ikke gå lang tid før vi nådde selveste klimakset denne natten. Og nå snakker jeg ikke om syretryne() og hans evner til å temme fitten og forstå dens verden. Riktignok var det en dame involvert, men det er ingenting mellom henne og syretryne(). Æresord.

Vi hadde nå nådd et område hvor det var noe veiarbeid på gang. På sidene av veien var det satt opp gjerder. Vi var rebelske og smarte nok til å ta snarveien rett over veien. Det vi ikke så var at det samtidig kjørte en politibil opp ved siden av oss.

Jeg så at syretryne() var litt foran meg og jeg ville gi beskjed om at han ikke skulle løpe, men tenkte samtidig at det kanskje ville virke litt rart om jeg plutselig ropte på han mens politiet så på. Det endte med at jeg bare ga faen og løp videre. Samtidig kjørte politibilen inn på andre siden, dit vi var på vei.

Og før vi visste ordet av det var onkel politi borte i buskene og ba oss komme bort for å snakke litt med både tante og onkel. De var snille nok til å hjelpe oss med å finne en åpning mellom to av gjerdene, så vi snek oss mellom et tre og et gjerde sånn at vi kom bort til dem og politibilen.

«FREEEZE MOOOTHEEEERFUUUCKAAAAAAAAAHHHHHZZ!!!!!!!»*ROAR* *UUUU IIIII UUUU IIII* UUUuuuuu.

Vel, kanskje det kunne vært det første de sa. Egentlig er det en ganske god analogi for hvordan vi opplevde det. Men uansett, jeg skal forsøke å gjengi samtalen omtrentlig slik den var.

– Hei, hva gjør dere ute på denne tiden?

Jeg så med en gang at begge to var veldig unge, og sannsyligvis under en slags opplæring.

– Vi er ute og leker oss litt, svarte vi.

– Hvorfor er dere ute så sent?

– Vi bare er sånn, svarte jeg, av mangel på noe mer fornuftig å si til et slikt spørsmål.

Onkel politi ville også gjerne vite hvorfor jeg ikke hadde et skateboard når syretryne() hadde et, og jeg måtte jo selvsagt innrømme at syretryne() faktisk gikk og bar på mitt skateboard akkurat da. Så, ja herr konstabel, jeg har brett om du vil vite det. Går det bra at jeg ikke bærer mitt eget brett akkurat nå?

Jeg begynte kanskje å svette litt må jeg innrømme. Å gi falsk forklaring til politiet skal visst være straffbart, men det får vel være grenser for hva slags spørsmål man må svare på? Vil f.eks et sarkastisk svar på en rekke tåpelige spørsmål bli regnet som falsk forklaring eller frekkhet mot offentlig tjenestemann?

– Hva studerer dere?

Dette var tydeligvis også veldig relevant. Man kan jo ikke ha kunststudenter eller noe slikt pakk gående rundt i gatene på nattestid, kan vi vel? Ikke at jeg er kunststudent eller at jeg har noe imot kunststudenter, men hva betyr det for politiet?

Jeg spurte om det var lov å løpe over veien, og det var det visst. Det sto jo heller ingen skilt om at det var forbudt. Men her måtte jeg også bevise at jeg var den jeg påsto jeg var. Folk som løper over veien når man tilfeldigvis ser på er jo som kjent alltid lystløgnere og småkriminelle.

– Hva heter du?

Hun spurte om navnet mitt het noe annet enn det var, kanskje for å se om jeg løy. Jeg følte meg litt skadefro og lot syretryne() svare for meg, for å ødelegge den patetiske «testen» hennes. Jeg måtte vise legitimasjon, og til og med si slutten av personnummeret mitt. Er dette vanlig praksis?

Etterhvert ble stemningen litt mer avslappet, og det var mulig å spøke litt med situasjonen. Jeg påpekte at det var jo bra at det var ro og orden i gatene. Ifølge dem var vi de eneste som var ute på den tiden. Klokken var vel rundt 1-2 om natten.

Til slutt fikk vi gå, og jeg kan vel ikke si annet enn at vi slapp greit fra det. Men i den situasjonen kunne det helt sikkert for andre ha vært lett å bli litt nervøs, og kanskje risikere noe annet. Jeg har hatt en tidligere samtale med politiet. Det var en gang jeg gikk på en vei og politiet stoppet meg for å gi meg klistremerker. Jeg var vel kanskje rundt 7-8 år gammel den gangen, men det var uansett noe ganske annet enn dette.

«24 timer for deg» sto det på klistremerkene. Og det konkluderer vel denne hendelsen. Og kanskje også ting tyder på at man generelt slipper billigere unna de første 12 timene av døgnet.

Til slutt en video som beskriver hendelsen skremmende bra (kanskje sett bortifra mangel på både våpen og rasisme uten at det gjør noe). Legg merke til teksten, spesielt i begynnelsen.

Advertisements

En stor pizza?

•mars 24, 2009 • Legg igjen en kommentar

Det var en trist dag for peppes i dag. Kokken gråt en skvett da han så hvor lite deig det var til den siste pizzaen. «Nå er det snart smalhans for meg også», sa han bedrøvet, mens sjefen prøvde å trøste så godt han kunne.

Pizzabudet derimot var i godt humor. Hun sa til meg at i dag var det en bra dag på jobben. Samtidig oppfordret hun meg til å bestille sammen med Vidar neste gang, siden han fikk halv pris i dag. Jeg svarte så hyggelig jeg klarte at, jada, kanskje det hadde vært smart!

Innerst inne var nok også hun tynget av finanskrisen. Det bare viste ikke så godt på henne på utsiden. Kanskje hun prøvde å late som ingenting, til tross for at hun visste godt at denne kunden hadde en grunn til å klage. Pizzaen var tydelig litt for liten til å være stor.

Hun var også lykkelig uvitende om at denne kunden hadde vært klartenkt nok til å ta et bilde av pizzaen FØR den var oppspist. Hun regnet det som usannsynlig at dette ville skje, med tanke på at kunden virket tydelig overtrøtt, og hun lot seg sjarmere av hans rappkjeftede og godslige oppførsel.

Det kunden ikke visste, var at hun hadde skrevet telefonnummeret sitt på regningen like under kortnummeret. Hun nølte en gang for mye før hun satte seg i bilen, og tok derfor med seg regningen. Det var et eksempel på hvordan de små tingene i øyeblikket kan avgjøre store ting.

Akkurat som at pizzaen denne gangen var noe for liten. I hennes stille sinn var dette en ubetydelig detalj, og hun visste ikke at hun hadde å gjøre med en kresen kunde. Dette skulle riktignok straffe seg, men ennå gjenstår det å se om kunden vil bruke sin klagerett, om denne klageretten i det hele tatt eksisterer.

Det eneste som er sikkert er at denne kunden, denne kunden har bevis!

pizza

Legg merke til hvor små sidestykkene er. Dette er ikke normalt. Kanskje det er et tegn på at USA får det som de vil, og at det går mot dommedag.

En «gruk»

•mars 12, 2009 • Legg igjen en kommentar

Er du tom for noe
kjøp to av dette noe
så er du tom for noe
men du har også noe

(Inspirert av Piet Hein.)

«Månedens dikt» på dagbladet.no

•mars 12, 2009 • 1 kommentar

Jeg klikket meg tilfeldigvis inn på en link med «månedens dikt» på dagbladet.no. Det skulle jeg aldri ha gjort.

For det som slo mot meg var barnegråt og kvalme,
fra jammerdalens stinkende søppelplass.
Det var brølene fra neandertalske ungdomsskoleelever,
mens de forsøkte seg på noe nytt som het «penn og papir».
Det var falskt, utradisjonelt uriktig og skammelig upoetisk.
Tilfeldig valgte ord presset seg gjennom en ødelagt saftpresse,
som ga fra seg en utålelig skrikelyd,
fra et unødvendig mekanisk blikkapparat.
Det var noe som lå og råtnet i butikken,
med feil merkelapp.
Det var et råttent menneskehode på en påle i ørkenen,
til skrekk og advarsel for nomadene
langt fra oasen.
Det var et patetisk skrik i krigstyper,
fra en gammel avis,
mens den glemte uteliggeren ble etterlatt
døende på gaten,
til tross for at han var
Hamsun selv.
Det var en fornærmelse
rettet mot
den sanne poet.
Skammelig.

Korrupsjonens paradis

•mars 12, 2009 • Legg igjen en kommentar

For de som ikke skjønt det, handler denne bloggen for det meste om å skrive om paradokser, altså selvmotsigelser. Det ligger også i tittelen at det er en del mennesker som gladelig aksepterer paradokser, og faktisk ofte baserer livet sitt på slike. Det gjør ikke jeg, og som forfatter for denne bloggen føler jeg i dag at det er min plikt å skrive om denne saken, som jeg nettopp oppdaget.

For å sitere dagbladet:

«En kvinne fra Alta er dømt til 30 dagers fengsel fordi hun fikk for mye utbetalt i ledighetstrygd. I likhet med Kjell Magne Bondevik sa hun fra om feilen, men ble dømt likevel.

Tingretten slår fast at kvinnen ikke hadde til hensikt å svindle Nav. Da feilen ble oppdaget, betalte hun tilbake pengene, 55.000 kroner. Likevel ble hun dømt til 30 dagers betinget fengsel for grovt uaktsomt bedrageri.

Bondeviks sak, som gjaldt stortingspensjon, ble derimot henlagt sist fredag.»

Som det tydelig kommer frem av artikkelen er det altså her snakk om en kvinne som er dømt til 30 dagers fengsel, og dette fordi hun ikke har gjort noe som helst straffbart! Det hun faktisk har gjort er å utvise stor ærlighet og gjøre sin plikt som borger ved å si ifra om en feil som faktisk NAV har gjort. Og på grunn av at NAV har gjort en feil, blir hun dømt til fengselsstraff fordi akkurat hun var så uheldig å bli rammet av denne feilen. Bondevik derimot får saken sin henlagt, selv om saken hans er identisk. Ja, det er faktisk akkurat det artikkelen sier.

Dette sier hun selv om saken:

«Hvorfor skal han slippe straff og ikke vi andre som har gjort det samme, og har vært ærlige på lik linje med ham? Det skal jo være likt for alle, selv om han heter Kjell Magne Bondevik, sier kvinnen til NRK.»

Når jeg leser dette innser jeg at det hele egentlig er utrolig komisk, og jeg begynner nesten å lure på om det kan ha skjedd en eller annen misforståelse. Men etter det denne kvinnen uttaler, virker det jo som dette faktisk stemmer. Og om så er tilfelle, håper jeg at en politibil er på vei til Bondevik for å legge ham i jern, sånn at han rettmessig kan få sonet for sine synder.

Men på den annen side, det kan jo umulig skje når han er såpass høyt oppe i systemet. Så, dette er tydelig nok et tegn på at Norge er et korrupsjonens paradis.

Jeg så en punkerjente på gangen min

•mars 12, 2009 • Legg igjen en kommentar

Jeg hørte prat utenfor
da jeg skulle ut
jeg åpnet døren min
og hva var det jeg så?

Jeg så en pønkerjente
på gangen min
hun var der med en emo
som jeg har sett før

Håret hennes var som
romernes hjelmpryd
det var like stritt
men det var delt i tre

Fullt i farger
var hennes hår
hun var slank
ååå, hennes lår!

Storm i et muslimsk vannglass

•mars 8, 2009 • 3 kommentarer

I dag er det 8. mars, og dagen hvor feminister for enhver pris forsøker å slippe til i media og spre sin propaganda. Riktignok har kvinnekampen ført til en del endringer i samfunnet som har bidratt til mer likestilling. Men i dagens samfunn er det svært lite, om noe, som er verdt å kjempe for i kvinnekampen, og som et resultat er det sannsynligvis bare de mest ekstremistiske og radikale feministene som fremdeles kaller seg feminist i dagens samfunn. Nå er det ikke lenger snakk om å kjempe for likestilling, men å få forbedrede vilkår for kvinner, og få feminister bryr seg lengre stort om likestillingen, siden man lenge har hatt en god balanse på dette området.

Kvinnedagen representerer i dag mer en kamp for kvinner mot menn, uavhengig av likestilling. Jeg ser for meg at man vil ha radikale feminister som taler for å hisse opp kvinner om bagateller i dagens samfunn som egentlig beror mye mer på enkeltpersoner enn på samfunnet i seg selv. Man har i dagens samfunn lover og regler som effektivt forhindrer diskriminering av kvinner. Det er i det hele tatt lite eller ingenting som gjenstår å kjempe for på det som fremdeles her i landet kalles kvinnedagen.

Som et naturlig resultat handler dagens kronikk i aftenposten om en annen kultur enn vår egen, nemlig islam, og muslimer som måtte befinne seg i Norge. Som den radikale feministen hun naturligvis er, skriver hun at hun har tenkt å markere dagen ved å brenne en burka. Som svar på dette kan man lese at fremstående muslimer (inkludert kvinner) trekker på skuldrene, noe som tyder på at dette ikke er noen stor sak for muslimske kvinner; altså en storm i et muslimsk vannglass.

Siv Jensen, som jeg sikkert kunne forestilt meg som feminist dersom det fremdeles var noe å kjempe om på dette området, går i dag ut i media og sier hun er flau på vegne av disse feministene som har uttalt seg i forbindelse med kvinnedagen. Men på vegne av FrP går hun selvfølgelig også ut i media selv og fordømmer muslimer, til tross for at hun uttaler at hun ønsker større fokus på kvinners problemer her i landet. Hun benytter også sjansen til å hugge løs litt valgflesk i situasjonen ved å fokusere på utbygging av veier og en slutt på bompenger. Hillary Clinton snakker naturligvis også om kvinners problemer i andre land enn USA.

Jeg vil avslutte dette innlegget ved å presentere to forslag for dagens samfunn her i Norge i forbindelse med kvinnedagen: Enten avvikler man tradisjonen ved å markere kvinnedagen i Norge, eller så innfører man mannedagen senere i mars (som har blitt tatt opp på facebook), slik at man har likestilling også på dette området. At man avvikler kvinnedagen vil ikke være noe problem i dagens samfunn her i Norge, siden man alltid, uansett kjønn, har mulighet til å ytre sin mening i media. Dette vil kunne føre til mer saklighet i forbindelse med slike saker, og et mer dagsaktuelt fokus i media, i forhold til faktiske forhold. Og kanskje vi også vil slippe å få så mange flere politiske klisjèer som vi har sett i dagens nyhetsbilde.